Skateboardets historie
Rullebrettet har en relativt kort historie. Men det er en historie fylt med innovasjoner og fascinerende historier. I denne lille teksten forsøker Geir Linge å skissere opp det sentrale i utviklingen de siste ni tiårene.

Begynnelsen
De første rullebrettene var som små scootere. Likheten til dagens små sparkesykler er stor. Disse små fartøyene som begynte å dukke opp på begynnelsen av 1900-tallet var rett og slett to-tom fir-tom planker med påmonterte rulleskøytehjul. Ofte hadde denne treplanken en styrepinne montert. I løpet av de neste femti årene endret barna utseendet på denne scooteren. Styrepinnen forsvant, og barna begynte å cruise på planken med de fire stålhjulene, for hjulene var fortsatt laget av stål! Ti tusener av rulleskøyter endte sine dager under en to-tom fir-tom i denne perioden.


1950-tallet

På 1950-tallet ble det gjort modifikasjoner på truckene (akslingen som holder sammen hjulene), slik at det ble lettere å manøvrere på rullebrettene/ plankene. Når vi så nærmet oss 1950 ble bølgesurfing mer og mer populært, og det ble vanlig å binde sammen bølgesurfing og asfaltsurfing. Når femtitallet gikk mot slutten og kalenderen viste 1959 var det første Roller Derby Skateboard i salg. Stålhjulene ble avløst av hjul av leire og asfaltsurfing begynte å slå rot for alvor. Rullebrettet fikk fort mange tilhengere blant surferne. Men det var først når Larry Stephenson, utgiver av Surf Guide, begynte å promotere skateboardet at det virkelig tok av.

Brettene var i begynnelsen svært primitive, og ulykker var veldig vanlig, særlig på grunn av dårlige hjul.

Det var Stephensons selskap Makaha som designet de første profesjonelle brettene i 1963, og et team ble satt sammen for å promotere produktet. De første skateboard konkurransen ble arrangert på the Pier Avenue Junior School i Hermosa, California i 1963.

I 1964 slo surfelegenden Hobie Alter seg sammen med the Vita Pakt Juice Company og startet opp Hobie Skateboards. På denne tiden holdt de fleste skaterne seg til gater og fortau, men noen modige sjeler begynte også å skate i tomme svømmebasseng, såkalte "pools".

Innen utgangen av 1965 løftet sporten seg til enorme høyder. Dette var et resultat av internasjonale konkurranser, filmer (Skater Dater), et magasin (The Quarterly Skateboarder) og heftig turnering av skateboard teams rundt omkring i landet. Over femti million brett ble solgt i løpet av en treårs periode, men plutselig var det stopp. Nesten over natten døde sporten ut høsten 1965

For dårlig produkt
Dette første mageplasket som sporten opplevde kom mye på grunn av at produktet ikke var godt nok. I tillegg var det et offentlig opprør mot ufornuftig skating. Problemene oppstod fordi produsentene ble for opptatt av å produsere flere brett, og glemte å utvikle produktet sitt. Selv om noen produsenter forsøkte å utvikle bedre hjul, så var leire hjul billigere å produsere og dominerte derfor markedet. Disse hjulene har et utrolig dårlig veigrep, og det førte til at folk "tryna" på skateboard overalt.
Flere og flere byer begynte å forby skateboard som en følge av bekymringer rundt sikkerheten. Og etter et par fatale ulykker så forsvant rullebrettene fra gatene i hele USA. Produsenter som Vita Pakt og Makaha tapte enorme beløp som en følge av kansellerte ordrer i jule-sessongen.

De neste åtte årene forble skateboarding en undergrunns idrett. Omtrent det eneste området man utøvde sporten var Santa Monica, California. I denne perioden oppfant Larry Stephenson kicktailen, og han forsøkte å blåse nytt liv i sporten men kun med begrenset suksess.

Gummihjul
I 1970 besøkte surferen Frank Nasworthy en venn som jobbet på en gummi fabrikk i Purcellville, Virginia. Fabrikken lagde hjul av gummi for Roller Sports, som var en kjede av rulleskøyte baner.

Frank skjønte at gummihjul også ville passe på hans Hobie skateboards. Han sørget derfor for å få utviklet et skateboard-hjul av gummi. Ikke så overraskende kanskje at et hjul av gummi skaper en bedre kjørefølelse enn et hjul av leire. Frank Nasworthy promoterte dette hjulet i San Diego området, og møtte faktisk en del motstand i begynnelsen. Etter en tid fikk imidlertid hjulene av gummi en voksende tilhengerskare, og ryktet om dette fantastiske hjulet begynte å spre seg i California.

Når kalenderen etter hvert viste 1973, så sørget Frank Nasworthy's Cadillac Wheels for at skateboard fikk en ny "boom". Truckprodusenter som Tracker og Bennet begynte å produsere trucker spesielt for skateboard. Nye brettprodusenter startet opp, og nesten over natten så var det etablert en industri med nye produkter og ideer. I 1975 lanserer så Road Runner et nytt og presist kulelager-hjul, noe som avsluttet et par tiår med skranglete løse kulelager. Slalåm, freestyle og downhill skateboarding ble nå praktisert av millioner av entusiaster.

Skateboarder Magazine lanseres på ny, og snart dukker det opp flere publikasjoner som blir viktige i skateboardets comeback. Bruce Logan, Russ Howell, Stacy Peralta, Tom Sims og Gregg Weaver blir presentert og omtalt i magasinene. Sporten er på hjul atter en gang.

Den første skateparken ble åpnet i Florida i 1976. Den fikk snart følge av hundrevis av skateparker over hele nord-amerika. Skateboarding beveget seg i denne perioden fra det horisontale til det vertikale, og øvelser som slalom og freestyle ble mindre populært. Utseende til skateboardet forandret seg også. Fra rundt seks til sju tommer bredt, ble det over ni tommer bredt. Den økte størrelsen førte til at brettet ble mer stabilt på vertikale flater. I denne perioden var det ramp-skating som var det store. Kjente skatere som Tony Alva, Jay Adams og Tom "Wally" Inoyoue, Wes Humpston og Jim Muir markedsførte de første brettene med grafikk under Dogtown-labelen. Det gikk ikke lang tid før alle brettprodusentene begynte med grafikk under brettene.

Ollien
I 1978 oppfant Alan Gelfand "ollien" og tok med det skateboarding opp til et nytt nivå. Streetskatingen utviklet seg videre i det skaterne begynte å gjøre triks fra vert-skating på gatene rundt omkring. Skateboardkulturen begynte på denne tiden å blande seg med punk og new wawe musikk. Bilder av hodeskaller dukket opp på skateboardene takket være kreativiteten til Vernon Courtland i Powel Corporation.

Poolskating ble svært populært, og takket være det nye utstyret kunne skatere begynne å gjøre hopp (airs) over "copingen". Skateparkene fikk imidlertid et problem med forsikringen, for de satt nemlig med ansvaret. Det ble etter hvert så dyrt å forsikre skateparker at de aller fleste eierne måtte stenge, og rive anleggene.

 

Når året 1980 gikk mot slutten, døde skateboard enda en gang ut. Mange produsenter gikk konkurs på grunn av store tap. BMX ble den nye populære sporten, Skateboarder Magazin skiftet navn til Action Now for å ha flere ben å stå på, og de fleste skaterne sviktet sporten. Atter en gang ble skateboard et undergrunnsfenomen. Bare den harde kjerne fortsatte og de bygde ramper i bakgårder og parker ettersom skateparkene stengte.

SKATEBOARDING IS NOT A CRIME!

Klistermerker med denne teksten var utrolig populære på 1990-tallet i Norge, Bakgrunnen for slagordet var svært reelt. Også i Norge var det et forbud mot skateboard frem til ca 1989.

 

80-tallet
I 1981 dukket Thrasher Magazin opp, og forsøkte å formidle informasjon om skateboard-scenen til den harde kjernen. Det ble arrangert konkurranser, men oppmøtet var labert og prispengene få. I 1982 vant Tony Hawk sin første konkurranse på the Del Mar Skate Ranch. Det skulle ikke bli hans siste seier. I 1983 begynte produsenter som Santa Cruz, Powell Peralta og Tracker å føle at sporten igjen var på fremmarsj. Det samme året dukket Transworld Skateboarding opp i butikkene.

I 1984 tok vert-ramp-skating av for alvor. Men også streetskatingen var på fremmarsj. Powell Peralta laget dette året den første "Bones Brigade" skate videoen, takket være de kreative talentene til CR Stecyk og Stacy Peralta. I videoen møtte vi alle team-skaterne, og den var med å sette i gang propellen som brakte skateboard til et nytt popularitetsnivå.

Dusinvis nye produsenter dukket opp, og skateboard surfet på sin tredje store popularitetsbølge. Denne bølgen var det som også nådde helt til Norge. En stund på 1980-tallet skulle alle norske ungdommer skate. Internasjonalt fikk vi nye vert-ramp stjerner som Tony Hawk, Christian Hosoi, Lance Mountain og Neil Blender. Streetskaterne Mark Gonzales, Natas Kaupas og Tommy Guerrero tok ollien til nye høyder. Freestyle-skateboarding var også en del av det hele, og den delen av konkurransen var dominert av Rodney Mullen.

 

På midten av 1980-tallet var det tre produsenter som dominerte markedet. Powell Peralta, Vision/Sims og Santa Cruz. Royalties fra brettmodellene og prispenger gikk rett i været, og noen pro-skatere hadde en inntekt på over ti tusen dollar i måneden. The National Skateboard Association ble dannet av Frank Hawk, og de arrangerte masser av konkurranser over hele nord-amerika, og etterhvert over hele verden. Skateboardsko fra Airwalk, Vans og Vision ble enormt populært, det same ble skateboardklær.

På slutten av 80-tallet forflyttet fokuset seg fra vert-skating til street-skating. Flere pro-skatere forlot på denne tiden de store produsentene, og startet opp egne skate-selskaper. En av de første som gjorde dette var Steve Rocco, som startet opp World Industries. Ettersom tiden gikk, endret skateboardverden seg, og new-school skateboarding voks frem. Fokuset var nå på ollier og tekniske triks. Hele holdningen blant skateboarderne forandret seg.

90-tallet
I 1991 ble verden rammet av nedgangstider, og også skateindustrien ble påvirket. Flere produsenter måtte ta store økonomiske tap. I en periode var det virkelig tungt å selge skateboard, men som tidligere var der en hard kjerne som fortsatte å skate. Denne bølgedalen var imidlertid ikke så dyp som tidligere bølgedaler. På midten av 1990-tallet tok skateboard seg opp igjen, og en fjerde bølge startet. I 1995 fikk sporten stor eksponering i ESPN 2 Extreeme Games. Skate-skoprodusenter som Etnies og Vans begynte etter hvert å selge store mengder sko, og andre sko og klesprodusenter fulgte ivrig på, for de ville også "cashe" inn litt penger på skatboard-sportens popularitet.

Når slutten av 1990-tallet nærmet seg, var det fortsatt street-skatingen som var i fokus, og industrien var fylt opp av produsenter og markedsførere. Det var vanlig at pro-skatere utviklet egne produkter og drev egne selskaper.

longboardets comeback
Lonboarding gjør etter hvert et comeback. Denne noe glemte kunsten med lange brett opplever en økt popularitet. Downhill skateboarding får en ny dimensjon takket være Street Luge. I California, begynte man atter en gang å bygge skateparker takket være endret lovgiving. Dette skjedde takket være lobbyvirksomheten til Jim Fitzpatrick og the International Association of Skateboard Companies. Flere stater følger California og skateparker dukker opp over hele USA.

En turbulent historie
De siste 40 årene har skateboardets popularitet ridd flere bølger, men den har også dukket ned i flere bølgedaler. Dårlige produkt, sikkerhetsproblemer, forsikringssaker og nedgangstider har bidratt til at sporten har beveget seg i store byks fra enorme bølgetopper og ned i stadige bølgedaler. En ting er i alle fall sikkert; utstyret har gjennomgått store forbedringer, siden leire hjulene. Til tross for et dårlig rykte i forhold til skader, så er sporten mye tryggere enn for eksempel fotball, rulleskøyter eller hockey (prosentvis i forhold til antall deltagere). Til tross for sikkerhetsproblemer eller økonomiske nedgangstider, så har nok sporten overlevd rett og slett fordi den er så utrolig morsom å utøve. Jeg tror vi trykt kan fastslå at sporten er kommet for å bli.


tekst: Geir Linge



 

annonse:



Old-school seksjonen

Siste nytt:

Fotografering av longboard

Trucken som fjærer

Lyst til å begynne med longboard?
siste oppdatering:
Husker du Skull Skates?

longboardklassiker på Stad

Fotokonkurranse -beste longboardbilde

Ny bok om Tony Hawk

Ny skate dokumentar om en av 80-tallets helter.

Anmeldelse av filmen dogtown and the Z-boys

 

annonse:
annonse:
annonse:

 



 


Arkiv:

www.longboard.no tilbyr skrivebords-bakgrunn

Å surfe på asfalt

Sentrumsurfing i hovedstaden


longboard.no © 2003 glinge consult
webmaster og redaktør: Geir N. Linge